Lafting/Sagbruk
LAFTING.
Historikk
Laftet tømmerbygninger har vært en vesentlig del av norsk byggeskikk i over tusen år. Fra de første enkle lafteknutene, som vikingene tok med seg hjem fra sine ferder østover til Gardariket, har laftaknuten og fremgangsmåten på laftingen forandret seg lite. De siste 200-300 åra har det stort sett vært brukt den samme lafteknuten som er utviklet gjenom generasjoner for å få en tett og stabil vegg og for å tåle det barske nordiske klimaet.
Teknikk
Teknikken på handlafting er stort sett den samme som for 300 år siden, selv om vi i dag har vi hjelpemidler som elektriske høvler og sager, svinger fremdeles lafteren laftebila med stor presisjon.
Tapplaftet knute med kinning gir ei tett og stabil nåv. Denne teknikken er utviklet for det barske norske klimaet gjennom flere hundre år.
Håndlafting er både kunst og fagarbeid på samme tid og setter store krav til handverkeren. 3 års opplæring, teknikk, matrialkunnskap og godt håndlag må til for å bli en god lafter. Alle våre laftere blir opplært på bedriften, trinn for trinn får de innføring i laftingens edle kunst, fra utvelgelse av virke til via hugging av knuter og til montering/ ferdigstillelse av hytte på tomt med tilhørende snekkerarbeid.
Sammen med lafterens fagarbeid er materialene like viktig for å få ett godt resultat. tømmeret i en laftehytte må være av god kvalitet, godt utmalmet og ikke minst tørt nok. Derfor bruker vi kun naturtørket tømmer som er gjenomtørt og nøye sortert
SAGBRUK:
Hvorfor eget sagbruk?
Da vi startet produksjon av håndlaftede hytter og hus, ble vi tidlig klar over problemet med anskaffelse av godt laftetømmer. Tømmeret som var på markedet var av svært varierende kvalitet, spesielt var virket ikke tørt nok og kunne tidvis være vanskelig å anskaffe.
Dette førte til att vi startet opp med egen sagbruksvirksomhet for å ivareta kvaliteten på våre bygg. Vi valgte da å satse på naturtørket tømmer da denne metoden ikke endrer strukturen i trevirket, det blir mindre oppsprekking og mer gjennomtørt tømmer. Tømmeret blir saget, strølagt og lagt under tak for lagring i 2-3 år, senere blir det sortert for vridninger før bruk. Tømmeret har da en fuktighetsinnhold på 15-18% midt i stokken.
Med så lavt fuktighetsinnhold blir kvaliteten på ferdig bygg vesentlig bedre, mindre setningskader, krymp og vridninger. I tillegg til lafttømmer, produserer vi også villmarkspanel, spesial rot/topp utvendig panel , rettpanel for bruk på stavlafthytter, hemsåser og utvendig vindusbekledninger, alt i furu med stor andel av kjerneved.
Fra vårt sagbruk kan vi levere alt innen trelast, grove dimensjoner, lange vindskier, villmarkspanel osv. Ta kontakt.